På besøk hos: Knowit

Anita Steinstad og Marie Stoltz

Et eget arbeidsrom dedikert til Design Thinking, spillerom og det som føles som endeløse etasjer og ganger av avdelinger. Knowit inviterte inn til deres univers i Nøstegaten 58

Publisert 03.04.2018

På Knowit sine nettsider forklarer de sine tjenester slik: Står din virksomhet overfor store forandringer? Ved å kombinere strategisk forståelse med teknologisk lidenskap og kreative løsninger - skaper vi digitale muligheter og langsiktig verdi for din organisasjon.

– I dette rommet jobber vi med et stort innovasjonsprosjekt! Seniorkonsulent for Service Design, Anita Steinstad, viser oss inn til Knowit sitt arbeidrom som er dedikert til en kunde over en lengre periode. Med oss er også Marie Stoltz, strategisk rådgiver med erfaring fra design og brukeropplevelser. 

Akkurat nå er de i gang med prosess for en stor aktør på Vestlandet. Oppdragsgiver er hemmelig – men vi får vite at de bruker ren Design Thinking-metodikk, som lært av Federico Lozano og praktisert på Stanford d.school. De følger metoden slavisk gjennom hele prosessen.

Klyngeleder for Human Innovation, Per-Arne Hvidsten Larsen får et innblikk i prosessen bak et omfattende Design Thinking-prosjekt for en kunde. 

Hvilke tilbakemeldinger får dere på bruken av Design Thinking-metodikk?

– Kundene har veldig tro på prosessen. Jeg ser at det funker, og at dette har endret måten de tenker på radikalt, forteller Steinstad entusiastisk. Det er viktig at en stoler på prosessen og involverer kunden. Vi legger merke til at Design Thinking har fått mer plass i næringslivet de siste årene.

Hvordan har arbeidet endret seg de siste fem årene?

– Veldig mange kommer og sier at de holder på med innovasjonsprosjekter og ønsker en Design Thinking-prosess. Veldig ofte har kundene behov for prosesser som egner seg bedre til tjenestedesign og da er det viktig at vi kan gi kundene våre riktig rådgivning her om hvilken prossesser og metoder som de bør bruke for å løse en utfordring. Design Thinking og innovasjon blir brukt i mange ulike sammenhenger opplever vi, og da er det viktig at vi kan finne ut hva som er det egentlige behovet til kunden før vi setter i gang en prosess. 

Knowit er 180 ansatte i Bergen, og har store fagmiljøer innen både strategi, design, analyse, marketing, motion graphics, og alle typer teknisk utvikling. Medlemmene i designteamet har svært variert bakgrunn, blant annet har de ingeniører fra NTNU med interaksjonsdesigner som tittel.

– Vi tenker på mennesket og interessene deres når vi rekrutterer, ikke bare om de har en designbakgrunn. Titlene bruker vi for å identifisere hvem som skal ha hvilke oppgaver. Her blir folk ansatt utradisjonelt. Det handler mer om måten vi jobber på – og at vi bruker innovasjons-og designmetodikk uavhengig av bakgrunn og fag. Det har blitt helt naturlig for oss å vektlegge brukerinnsikt og jobbe etter designmetodikk i samarbeid med våre kunder, kan Stoltz meddele.

Steinstad forteller om da Knowit nylig var tilstede på en tjenestedesignkonferanse i Barcelona. Her møtte de en gjeng fra Hamburg som kalte seg selv «Design Thinkers». De var konsulenter som hjelper bedrifter med prosess under workshops, fant behov og innsikt. Her i Norge hadde de kanskje hatt en annen tittel, ala «researchers» Egentlig var de sosialantropologer og sosiologer. Dette illustrerer poenget om at Design Thinking-begrepet brukes bredt og i ulike sammenhenger.

Hva vil kundene deres ha?

– Kunder kommer med bestillinger som lyder: «Vi vil ha noe for fremtiden, digitalisering, en kundereise». Mange etterspør innovasjonsstrategi, design, brukergrensesnitt, UX, brukertester, kampanjer, film, web, app-er og innovasjonsstrategi.

– En typisk kunde vil si «Vi vil ha en nettside, en app eller nå om dagen: en chatbot», men ofte vil vi utfordre dem på om prioriteringene er riktige. Vi ber dem ofte gå tilbake et skritt, så vi får avdekket behov og mulige løsninger ordentlig før vi starter utvikling. Vi vil jo at de skal lykkes med det de holder på med, og at de prioriterer riktig, forteller Stoltz.

– I dag er det ikke så mange detaljerte kravspesifikasjoner som vi så før. Kundene er mer mottakelig for innsikt og åpne problemstillinger, og mer smidige prosesser. De er nysgjerrige og interesserte i å finne ut hvem brukerne er. De er mer ydmyke, rett og slett. Vi blir som en samarbeidspartner for dem. Vi merker en stor forskjell, forteller Stoltz.

De har mange rom hos Knowit, og de tilpasser arbeidsplassen hele tiden etter behov.

– For fire måneder siden var ikke dette møterommet her, sier Steinstad, mens hun viser oss et flott stort rom. – Og denne veggen ble nettopp satt opp. Vi har TV-er på benker, så de kan rulles rundt dit de trengs.

Plutselig dukker en medarbeider opp som ser ut som hun er klar for slalombakken: «Husk at det er egg-hunt klokken 14 og after-ski klokken 16!» 

Slalomjenten, som er kontor- og arrangementsansvarlig Birgitte Demir, forteller oss at de får bruke fire timer hver måned på å jobbe med kreative, tverrfaglige prosjekter – dette kaller de «DOJO». De har mye forskjellig kompetanse på huset – for eksempel utviklere, designere og kreatører, og med «DOJO» får de anledning til å utvikle prototyper og løsninger utifra egne behov og interesser i tverrfaglige team, forklarer hun.

Om klyngenavnet Human Innovation

– Begrepet Human Innovation gjør at folk kanskje føler seg mer velkommen på tvers av fagfelt, ikke kun designere, mener Steinstad. – Det er på tvers av fagfelt vi blir tverrfaglige team.