Vi møtte Pelagia, BTO, Åse Berge-Haveland og Kind

Designnæring møtte sjømat på Møt André 16. mars
Publisert 17.03.2017
Da var det duket for DesignArenas nettverksarrangement Møt André igjen. Møt André er en arena hvor medlemmer i designklyngen får presentert seg og sin kompetanse i uformelle omgivelser. Målet er å belyse samarbeidsmuligheter og styrke nettverket innad i klyngen.
Denne gang var det Pelagia, BTO, Åse Berge-Haveland og Kind sin tur til å presentere seg.

Hans Fredrik Hag (BTO / Nyskapingsparken)
BTO / Nyskapingsparken
Først ut var Hans Fredrik Hag fra BTO / Nyskapingsparken hvor han er del av team innovation.
Slagordet til BTO er Guiding good ideas. De jobber med innovasjon og kommersialisering av forskningsresultater i Bergensregionen. Målet er å hjelpe eiere og partnere så forskningen dere utvikles på en god måte og deretter ta resultatene ut i markedet. “Vi fungerer som drahjelp så en kommer seg ut og får kommersialisert så flere kan få nytte av det”.
BTO er ett av total syv “Technology transfer offices” (TTO) i Norge, og eid av UiB, Helse Bergen (eier sammen ca 50%), Havforskningsintituttet, SIVA, HVL, NHH. Andre partnere er CMR, Haraldsplass, Uni Research, Kunnskapsparken, NIFES og Nofima.
Under dagens presentasjon fokuserte Hans Fredrik på inkubasjon og akselerasjon som er en av hovedområdene til team innovasjon. Siden oppstartet av Nyskapingsparken, BTOs inkubator på Marineholmen, har 207 selskaper vært gjennom programmer.

“Nyskapingsparken har som mål å øke antallet nyetablerte bedrifter i regionen og skal sikre oppstartsbedrifter en rask og sikker vei fra etablering til vekst. Vi knytter til vårt miljø og følger de tett opp i maks 2 år. I løpet av den tiden håper vi at de kan stå på egne bein og flytte ut. Mange vokser underveis. Når de spør etter tredje kontor er det kanskje på tide at de står på egne bein”.
Videre snakker Hans Fredrik om samlokaliseringen i lokalene til BTO hvor også DRB har sine kontorer. “Det er fire klynger representert her – tre fra havmiljøet og Design Region Bergen. Det gjør det enklere å samarbeide når vi møtes i gangene. Sånn får vi ting til å skje”.
“Vi er alltid på utkikk etter samarbeidspartnere fra det etablerte næringslivet som kan bistå som mentorer og annet. Samarbeid mellom gründerbedrift og etablert er spennende blant annet fordi gründere er i stand til å gjøre raskere og mer dristige valg enn etablerte”.
Det er per dags dato 70 bedrifter som er medlem hos BTO: 25 i Nyskapingsparken, 25 i kontorfellesskapet T41, og 20 på Ocean Industries Accelerator (samlokalisering av oppstartsbedrifter fra havnæringen) som åpnet i sommer. Her er det et kontor ledig.
Fra å starte med 300 kvm i 2004 fyller BTO i dag 2.500 kvm. Her sitter aktører fra et spektrum av bransjer: Helse, energi og subsea, marin og seafood, media og teknologi, maritim og studenter.
Og snart skal de utvide med 450 kvm til: “Vi får en etasje i Media City Bergen hvor vi skal sammen med NCE Media skal bygge opp et inkubatormiljø rendyrker medie- og teknologibransjen. Vi er i gang nå med å markedsføre oss overfor de målgruppene som er aktuelle som er nystartede i mediebransjen eller aktører som er på vei til å starte – om dere kjenner noen må dere be dem ta kontakt med oss”. Fire medieselskaper er allerede flyttet inn i kontorfelleskapet på Vitensenteret og blir med på flyttelasset til Media City.
Ellers er BTO i gang med å bygge opp et makerspace. “I første omgang er det tilgjengelig for alle medlemsbedriftene våre. Vi vil veldig gjerne at det skal være åpent for alle, det er kun et spørsmål om midler”. Verkstedet er i dag et fullverdig prototypeverksted på 80 kvm og skal etterhvert utvides til 400 kvm.
BTO arrangerer mange ulike programmer og eventer: 12-ukers vekstprogram: akseleratorer, innovasjonsuken, fagseminarer, meet a corporate, join a startup, mentorordning, styremedlemmer, investormijløer. “Vi er avhengig av samarbeid med næringsliv. Om alt fra kompetansedeling, workshops, testing/utvikling, industridesign, designarbeid, SoMe og digitalisering til partnerskap og samarbeid.”

Åse Berge-Haveland
Åse Berge-Haveland
Åse Berge-Haveland, designtenker, kommunikolog, prosjektleder, foreleser, facilitator, rådgiver og ambassadør for gode tilstander.
“Jeg var student på kull en av DT Bergen og ble forelsket,” startet hun. “Hovedgrunnen er det store fokuset på sluttbrukeren. En sitter ikke inne på et kontor og klekker ut “fantastiske” ideer uten å snakke med menneskene løsningene berører”. Design Thinking i seg selv kan ikke løse så mye, men vi som arbeider kan det. Og da må vi ha fokus på hvordan vi kan gjøre hverandre gode”.
“Jeg har en stor forkjærlighet for kommunikasjon. Når jeg forteller folk det spør det ofte “reklame?”. Det er én måte å se på det. Men jeg snakker om kommunikasjon som relasjoner: hvordan vi snakker, hva vi går kledd med, hvordan budskap oppleves, og kommunikasjon til deg selv. Jeg snakker om magien som ligger i mellomrommet mellom mennesker.”
“Kommunikasjon ligger i det man sier, ikke sier, mimikk, kroppsholdning, stemmeleie, å smelle med døren, å være unnvikende. Og hvordan en kommuniserer får konsekvenser for hvordan vi samarbeider. Derfor er det viktig at vi har et bevisst forhold til det. Har vi råd til misforståelser, misnøye, bitterhet, romantikk, interessekonflikter, personlig eierskap og skjulte agendaer? Det koster mye for bedrifter når ting ligger og ulmer rundt om kring. Det tar mye energi og koster masse penger. I slike situasjoner kan det å ha en person som står på utsiden være gull”.

Fra null motivasjon til stjerner i øynene
Åse snakket også om tilbakemeldings(u)kultur: “Både å få og gi tilbakemeldinger kan være vanskelig. Tilbakemeldinger er ikke stedet for spisse albuer, de skal generere vekst.
Neste uke holder Åse sammen med Merete Wik Silden kurs om tilbakemeldinger og hvordan en kan gi dem på en god og konstruktiv måte.
“DT-studiet er en ekstremsituasjon fordi mennesker fra så mange ulike bakgrunner, og alle med sterke meninger, møtes og skal samarbeide om et prosjekt. I år står jeg på andre siden som coach og får oppleve skiftet fra lav til høy motivasjon hos gruppemedlemmene. Det er kjempespennende – også er det så utrolig enkelt å manipulere om en bare har de rette verktøyene”

Alexander Rønnevik (Pelagia)
Pelagia
Neste ut var Alexander Rønnevik fra Pelagia som leder det nyopprettede innovasjonsteamet.
Pelagia er godt kjent i fiskeverden, men lite kjent generelt i Norge. Selskapet ble opprettet da Norway Pelagic, Egersund Fisk og Welcon gikk sammen i 2014. Det er eid 50/50 av Austevoll Seafood og Kvefi.
Selskapet består av to avdelinger: food og feed. Food består av fiskemottak og produserer produkter ment for humant konsum, mens feed benytter arter som ikke egner seg til menneskemat til å lage produkter til bruk i for eksempel laksenæringen.
En viktig verdi i Pelagia er 100% utnyttelse av fisken – med tanke på bærekraft både økonomisk og miljømessig. Pelagia fokuserer på makrell, sild og lodde. “For å si noe om størrelse: Volummessig er vi over oppdrettsnæringen, men ikke omsetning – disse fiskene er ikke like sexy som menneskemat som laks og skrei”.
Pelagias største marked er eksport og produktene brukes mye i pålegg og bearbeidede produkter. De leverer for eksempel makrellen til makrell i tomat.
“I Norge er vi dårlige på pelagisk fisk. I Tyskland for eksempel er det 40 forskjellige produkter med sild”.
Alexander understreker at det er miljøvennlig å produsere fisk sammenlignet med for eksempel kjøtt. Spesielt i Norge hvor næringer er godt kontrollert og regulert. En fordel i Norge er at fabrikkene ligger nært stedet hvor fisken fiskes – noen gang ned til et par hundre meter unna. Fisken er av høy kvalitet og blir pakket og fryst ned på stedet.
“Fisken er pakket og fryst til minus 27 grader i løpet av 18 timer fra den kom i båt. Det største anlegget vårt tar 1000 tonn fisk i døgnet.
Videre fortalte Alexander om Pelagias strategiske fokus. “Vi har nylig flyttet en større del av produksjonslinjen, som filetering, til Norge”. Pelagia retter seg også mot dyreformarkedet, et voksende marked i følge Alexander. “USP-et for dyreforet vårt er naturlig, ferskt, norsk, bærekraftig og sunt – med andre ord egentlig det samme som menneskemat”
“Vi ser også på å introdusere nye produkter til menneskematmarkedet, som røykt og urøykt jomfrusild. Det er ikke tilgjengelig i butikk enda, men tilbakemeldingene sålangt har vært gode: ‘det var faktisk godt’”. Alexander påpeker at de har litt å gå på på emballasje, og med designere i rommet påpekes det umiddelbart at produktet kan løftes godt med enkle grep. Det er jo nettopp derfor vi arrangerer Møt André – for å se hverandres kompetanser og hvordan vi kan jobbe sammen.
Ellers produserer Pelagia både silderogn, populært i sushimarkedet, og makrellfilet til det amerikanske markedet.
På spørsmål fra rommet “hva drømmer dere om?” svarer Alexander at målet først og fremst er å gi bedriften flere bein å stå på. “Vi har produsert sild, makrell, fiskemel og -olje i 100 år der de største innovasjonene har vært nye måter å filetere på. Vi vil få til mer verdiskaping i Norge og utforske nye markeder.”

Kind
Siste innslag på morgenkvisten var Tom Emil Olsen fra Kind Conceptual Branding.
“Jeg har vært i branding-bransjen i 20 år og flyttet til Bergen for 4 år siden uten å kjenne noen”. Kind har i dag hovedkontor i Bergen, kontorer i Stockholm og Oslo, samarbeidsavtaler med kontorer i Edinburgh og Aberdeen, og et én-kvinnes-kontor i Chingdu i Kina.
“Vi har av en eller annen grunn blitt store på sjømat og sprit og vi kommer til å spisse oss inn enda mer mot mat, drikke og sjømat fremover”.
Tom Emil fortalte om arbeidsprosessen: “Vi er opptatt av å investere mye tid sammen med kunden for å analysere marked og kunden. Å reflektere verdiene i selskapet mot verdiene til kundene er alfa omega for å lykkes. Vi rører aldri design før analyse og konseptualisering.”
“Vi omtaler oss konsekvent som et branding-byrå, ikke design eller reklame. Vi forener det beste fra to verdener. I Kind tror vi sterkt på å bruke emosjoner som virkemiddel. Idet sterke emosjoner er knyttes til et varemerke blir et merkevare født. Et studie fra Harvard viser at 90% av alle kjøp blir foretatt av hjertet. rasjonelle verdier kommer dinglende etter”.
For anledningen presenterte Tom Emil tre sjømatmerkevarer de har arbeidet med:
Først Coldwater prawns. Coldwater prawns er en av våre største kunder. Når jeg begynte å arbeide med dem var de tre selskaper på randen av konkurs. De hadde ingen merkevarestrategi. Sammen utviklet vi strategi og valgte å fokusere 100% på eksportmarkedet. USP på det kalde arktiske var klart i utlandet i konkurranse mot gruntvannsreker, men ikke like sterkt i Norge. Siden har selskapet 64-doblet omsetning, Innovasjon Norge har “gitt skylden” for suksessen til merkevarestrategien og Coldwater prawns er blitt kåret til Årets Bedrift i Innovasjon Norge.
Glitne er en bedrift som driver landbasert kveiteoppdrett. Oppdraget var et direkte resultat av arbeidet vi gjorde for Coldwater prawns da Glitne ble henvist til Kind fra Innovasjon Norge. Glitne er gullfestningen til Balder i Norrøn mytologi. Tidligere ble all kveite under 7 kg nærmest gitt bort til Skottland. Etter strategiarbeidet blir den nå filetert og solgt på eksklusivt eksportmarked.
Siste caset Tom Emil presenterte var Lerøys lakseprodukt Aurora – hvis konsept hadde internlansering samme dag. Produktet hadde i utgangspunktet japansk branding som ikke passer for det skandinaviske markedet. Etter branding-arbeidet til Kind vil japanerne ha den nye brandingen. Bakgrunnen for produktet er at en delegasjon japanere reiste rundt på alle Norges lakseoppdrettsanlegg på jakt etter “verdens beste laks”. Etter historien fant de den på Skjervøy mens nordlyset danset over himmelen.
Kind har utviklet emballasje for ulike markedssegmenter. Den mest eksklusive skiller seg naturlig nok ut. Med glitrende holografisk folie som gir illusjon av nordlyset på himmelen når boksen åpnes, og medfølgende spesialdesignet kniv av industridesigner Per Finne. Produktet skal lanseres på det amerikanske markedet snart.
Avslutningsvis fortalte Tom Emil om arbeidet de har gjort med 7 fjell bryggeri som er blitt en kommersiell suksess og Norges mest hurtigvoksende mikrobryggeri. Målet nå er å bli Skandinavias største. I startfasen utviklet Kind storytelling og visualisering av produktene som skulle brukes opp mot potensielle investorer. Derfra kom Herman Friele inn som hovedaksjonær og har i ettertid sagt at “jeg kjøpte ikke bryggeriet, jeg kjøpte merkevaren”.
“I løpet av tre år har 7 fjell gått fra å være ukjent til profet i eget land. Ølet eksporteres til 7-8 land og fås de fleste plasser på Østlandet. Folk kjøper gensere, tatoverer logoen og poster bilder på sosiale medier av for eksempel Brann-ølet under Brannkamp. “Utfordringen herfra er hvordan vi kan ta alt dette med oss til utlandet.”